Av: Diana T Svennevig

Året er 1878, vi skal til Kongsberg og dato er 6. juli. Den dagen får Thorius Hansen Haugen og Elen Marie Mikaelsdatter et vakkert guttebarn med ravnsvart hår og brune øyne. Barnet får navnet Mikael Martin Hansen Haugen. 34 år senere tar han navnet Marcello, et adelig italiensk slektsnavn, som stammet fra farssiden. Marcello vokste opp i en stor søskenflokk. Allerede i guttedagene ble hans synske evner oppdaget. Han skal ikke ha vært mer enn fem år da han første gang ga uttrykk for sin synskhet. Moren ble så forferdet at hun tok med gutten og oppsøkte lege. Legen fant ut at Marcello var frisk, men konkludert med at han var synsk og at han hadde det som den gang ble omtalt som magnetiske hender. (evnen til å fjerne smerte)

I 1890 dør faren etter en ulykke i sølvgruvene der han arbeidet som formann. Etter farens død utdannet Haugen seg i bakerfaget, men begynte etter endt læretid i stedet som lokomotivpusser i Norges Statsbaner. Arbeidet førte ham til Otta i Gudbrandsdalen, hvor han arbeidet og var bosatt 1900–08. NSB var hans arbeidsplass frem til 1915. Og det var gjennom arbeidet ved jernbanen han for første gang fikk prøvd sine spesielle evner. I følge de nedtegnelser som stammer fra denne tiden, skal folk ha strømmet til stasjonen for å søke hans hjelp, og at dette førte til at toget alltid var forsinket.

Marcello Haugen var kjent for sine råd og behandling av sykdommer. Det var særlig plantemedisiner han brukte i behandlingen. Haugen kunne lese folks tanker, og han «så» ting og personer langt utenfor observasjons-vidde. Han kunne fortelle om vannårer på folks eiendommer, om dyr og personer som hadde gått seg bort eller forulykket, og om ting som var mistet eller stjålet. Som naturlege så han mennesket som et hele, både fysisk og psykisk skulle det være likevekt. Mye av denne livsvisdommen samlet han i boken Betragtninger over en dag.

Haugen var omstridt i sin samtid, og deler av virksomheten ble av hans motstandere karakterisert som kvakksalveri eller bløff. En søknad han skrev før den første verdenskrig om offentlig godkjenning som naturlege, ble avslått. Han ble politianmeldt og etterforsket, men sakene ble henlagt.

I 1912 fikk han bygd Svarga og han begynte å ta i mot folk der. Senere bygde han flere bygninger, blant annet Silens Katedral, som betyr stillhetens katedral.

En historie forteller om en kvinne som kom til Svarga i håp om å få svar på hvor gullkjedet hennes hadde tatt veien. Som takk hadde hun meg seg litt smør. Underveis på veien ble hun derimot grådig, delte derfor pakken i to og la den ene halvparten under en busk for å plukke den opp på hjemveien. Hun kom til Svarga, fikk hjelp til å finne gullkjedet men da hun skulle gå skal Marcello ha sagt: – Mens jeg husker det, du får ikke glemme smørpakken som ligger under busken da.

Om hans evner som urte-lege og helbreder eksisterer det mange historier. Mye tyder på at han hadde såkalt røntgen syn, evnen til å se inn i organene. En mann oppsøkte Marcello. Han fikk beskjed om å stå oppreist en stund, mens Marcello saumfar kroppen hans med øynene. Etter en stund forteller Marcello at det står bra til med hjerte, lungene likeså, men den ene nyren fungerer ikke som den skal. Han skal også ha beskrevet hvordan dette ga seg utslag i kroppen og hvordan han hadde det. Bedre kunne mannen ikke beskrevet det selv. Så fikk han noen urter og en kort beskrivelse for hvordan han skulle forholde seg til plagene. Ryktene om mirakelmannen spredte seg fort utover det ganske land. Også utenfor landegrensene gikk det gjetord om Marcello.

I 1910 overværer Marcello er foredrag med Rudolf Steiner, grunnleggeren av den antroposofiske retning. Dette gjør sterkt inntrykk på ham. Antroposofien ble av Steiner selv omtalt som åndsvitenskap. I 1912 møter Marcello på nytt Rudolf Steiner og denne gang blir de introdusert for hverandre. Steiner var i likhet med Marcello også synsk. Året etter reiser Marcello til Tyskland for å møte Steiner. For antroposofene her hjemme fremsto Marcello som et perfekt eksempel på deres filosofi, hans gave var medfødt. Dette møtet blir en stor skuffelse. Fra nærmest å ha blitt dyrket som guru i antroposofiske kretser her hjemme, forholder Steiner seg likegyldig til Marcellos gudegave. Steiner sier til Marcello at han har såkalt «gammelt» klarsyn, men det er ikke dette klarsynet de etterstreber. Tvert imot, det er det klarsyn som trer frem via tankenes egne kretser. Steiners filosofi kom med andre ord i konflikt Marcellos.

Marcellos arbeidskapasitet var enorm. Tiden på Svarga fra 1940 til 1967 var fylt av enorm pågang fra folk, opptil 100 besøkende på en dag! De sto i kø i timer og dager for å få lindring mot smerter, for helbredelse, for hjelp til å fine vann og tapte eiendeler, for råd og bistand over et vidt spekter. Folk fortsatte å søke hjelp hos Marcello frem til 1966. Lillehammer nyttårsaften 1967 sovnet Marcello fredfylt inn og det hevdes at han selv forutså tidspunktet for sin egen død med stor nøyaktighet. Han ligger begravet på Vestre kirkegård i Oslo sammen med sin mor og søster Inga.

 

Artikkelen er beskyttet av Norsk Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven Kap 1. § 1-15 LOV-2018-06-15-40)  Bilder er hentet på nettet og er i privat eie.

Loading...